Tradisjonell spøkelseskommunikasjon:
* Whispers: En myk, eterisk stemme, ofte knapt hørbar, brukt til å formidle advarsler, hemmeligheter eller en følelse av uro.
* stønn og stønn: Å uttrykke smerter, sorg eller sinne, ofte assosiert med en tragisk fortid.
* skrik: Uttrykke terror eller raseri, som betyr en voldelig eller traumatisk hendelse.
* Rapping eller banking: Bruke objekter for å kommunisere, ofte et lysmønster med en spesifikk betydning.
* Apparitions: Fremstår som en gjennomskinnelig figur, noen ganger ledsaget av en svak glød.
* Moving Objects: Objekter tilsynelatende beveger seg på egen hånd, som møbler skiftende eller dører åpner og lukker.
* Kald flekker: Områder med plutselig kulde i et rom eller bygning, noen ganger assosiert med en spøkelsesaktig tilstedeværelse.
moderne spøkelseskommunikasjon (i fiktive verk):
* elektroniske stemmefenomener (EVP): Bruke innspillingsenheter for å fange svake stemmer eller lyder som kan tolkes som spøkelsesfull kommunikasjon.
* Spirit Boxes: Enheter som skanner radiofrekvenser for å produsere utdrag av lyd som kan tolkes som meldinger fra brennevin.
* ouija Board: Et spillbrett pleide å kommunisere med ånder gjennom en planhette, ofte fremstilt som upålitelig og potensielt farlig.
Det er viktig å huske at spøkelseskommunikasjon er et fiktivt konsept, og det er ingen vitenskapelige bevis som støtter eksistensen av spøkelser.