1. Det gamle Mesopotamia:
– I gammel mesopotamisk mytologi er det referanser til skapninger kjent som «ekimmu» eller «lilitu». Disse enhetene ble antatt å være demoner eller ondsinnede ånder som livnærte seg på menneskeblod og forårsaket skade på de levende.
2. Slavisk folklore:
– Østeuropeisk og slavisk folklore har en rik tradisjon med vampyrlegender. Selve begrepet "vampyr" antas å ha sin opprinnelse fra det slaviske ordet "upir" eller "vampir". Slaviske vampyrer ble ofte fremstilt som blodsugende skapninger som kunne reise seg fra de døde og beholde menneskelignende intelligens og list.
3. Gammel gresk mytologi:
– Noen elementer i vampyrmytologien kan ha røtter i gammel gresk tro. Den greske mytologiske figuren Lamia var en kvinnelig demon som rov på barn og drakk blodet deres. Historien om Empusa, en annen gresk mytologisk figur, deler også likheter med vampyrlegender.
4. Kinesisk mytologi:
– I kinesisk mytologi finnes det fortellinger om skapninger som kalles «jiangshi» eller «hoppende lik». Dette var animerte kadavere som ble sagt å hoppe rundt om natten og livnære seg på de levendes blod.
5. Søramerikansk folklore:
– Enkelte vampyrlignende figurer dukker opp i søramerikansk folklore, som «chupacabra» i Puerto Rico og «piasa-fugl» i indianerlegender.
6. Gotisk litteratur:
– Det moderne begrepet vampyrer ble betydelig formet av gotisk litteratur. Bram Stokers innflytelsesrike roman "Dracula" (1897) populariserte ideen om en karismatisk og sofistikert vampyr og sementerte mange av tropene og egenskapene knyttet til vampyrer i dag.
Totalt sett har mytene og legendene om vampyrer blitt formet av en kombinasjon av eldgammel folklore, kulturell tro, litterære påvirkninger og de fantasifulle kreasjonene til historiefortellere gjennom århundrer.