I det gamle Egypt var begrepet sjelen og livet etter døden godt etablert, og man trodde at sjelen ville fortsette å eksistere i dødsriket etter den fysiske kroppens bortgang. Egypterne praktiserte forseggjorte begravelsesritualer og konstruerte graver og pyramider for å gi sjelen et passende hvilested og sikre dens trygge reise til livet etter døden.
I gresk og romersk mytologi var det historier om underverdenen og Elysium, hvor sjelene til de avdøde ville reise etter døden. Grekerne hadde flere guddommer knyttet til etterlivet, inkludert Hades, som styrte underverdenen, og skjebnene (Moirai), som bestemte skjebnen og levetiden til individer.
I asiatiske kulturer, som Kina, Japan og India, er det eldgamle tro og tradisjoner rundt spøkelser og ånder. I Kina har begrepet forfedredyrkelse vært praktisert i århundrer, med familier som hedrer sine avdøde slektninger og ber for deres velvære i etterlivet. I Japan er Obon-festivalen en tid da de dødes ånder antas å returnere til jorden for å besøke familiene deres.
Konseptet med spøkelser og livet etter døden har også vært til stede i urfolks- og stammekulturer rundt om i verden. Mange indianerstammer, for eksempel, har historier og tro om sjelene til den avdøde som reiser til åndeverdenen eller et annet rike etter døden.
Derfor, selv om det er utfordrende å spesifisere en nøyaktig dato for fødselen av begrepet spøkelser, er det tydelig at troen på ånder og etterlivet har vært en del av menneskelige samfunn og kulturer i årtusener.