Himmelens mandat var et religiøst og politisk konsept som definerte legitimiteten til en herskeres autoritet. Det ble antatt at mandatet ble gitt til en hersker som hadde støtte fra folket, og at det kunne gå tapt hvis herskeren mistet støtten fra folket eller hvis de ble sett på å handle på en måte som var i strid med himmelens vilje.
Konseptet innebar også et moralsk imperativ for herskeren om å styre rettferdig og dydig, samt å ta vare på undersåttenes velferd. Mandatet ble ikke sett på som en statisk eller ugjenkallelig tildeling av makt, men snarere en dynamisk og betinget ordning som kunne påvirkes av en herskers handlinger og beslutninger.
For å få himmelens mandat, måtte en hersker være dydig, ha moralsk autoritet og bli anerkjent som den rettmessige arvingen til tronen. Mandatet ble også sett på som overført gjennom arvelig arv.
Konseptet med himmelmandatet ble brukt for å rettferdiggjøre legitimiteten til keiserens styre i det gamle Kina, samt for å forklare dynastienes oppgang og fall. Hvis et dynasti ble sett å ha mistet mandatet, ble det antatt at de ikke lenger var skikket til å styre og at det var på tide at et nytt dynasti tok over.
Avslutningsvis var himmelens mandat et betydelig konsept som formet kinesisk politisk tanke og styring i århundrer. Den ga et guddommelig grunnlag for legitimiteten til en herskeres autoritet og understreket viktigheten av dydig og rettferdig styring.