Monoteisme:
Bibelen lærer at det bare er én sann Gud, universets skaper og suveren. Passasjer som tar for seg fordømmelsen av tro på ånder fokuserer på Guds unike og overlegenhet. For eksempel, i de ti bud, understreker de to første bud eksklusiv hengivenhet til Gud og advarer mot å tilbe andre guder eller utskårne bilder.
Tilbe falske guder:
I Bibelen er tro på ånder ofte knyttet til avgudsdyrkelse eller tilbedelse av falske guder. I Det gamle testamente advarer mange avsnitt mot påvirkningen fra omkringliggende nasjoner som praktiserte ulike former for naturtilbedelse, inkludert forfedredyrkelse, åndsdyrkelse og gudsdyrkelse. Å tro på andre ånder enn Gud ble sett på som en avgang fra monoteismen og et brudd på det første bud.
Eksempler i Bibelen:
Passasjer som 2. Mosebok 20:3-6, 5. Mosebok 18:9-14 og 3. Mosebok 19:31 taler mot å rådføre seg med medier, spiritualister eller å engasjere seg i magiske eller heksekunster. Disse versene understreker forbudet mot å søke makt eller veiledning fra ånder utenfor Guds autoritet.
Hekseri og trolldom:
Bibelen tar for seg hekseri og trolldom som syndige handlinger som er nært forbundet med tro på ånder. Hekseri innebærer bruk av overnaturlige krefter for personlig vinning eller skade på andre, mens trolldom refererer til manipulering av åndelige krefter for magiske formål. Bibelen fremstiller disse handlingene som villedende, som leder folk bort fra tilbedelsen av den ene sanne Gud.
Forfører ånder og falske profeter:
I Det nye testamente advarer passasjer om falske lærere og profeter som kan føre folk på villspor ved å fremme falske læresetninger, falske visjoner og falske profetier. Disse personene ble antatt å være påvirket av bedragende ånder eller demoniske krefter som motsatte seg Jesu og apostlenes lære.
Samlet sett er fordømmelsen av troen på ånder i Bibelen basert på grunnlaget for monoteisme, den eksklusive tilbedelsen av Gud og avvisningen av alternativer som vil ta bort fra Guds suverenitet og forvrenge det riktige forholdet mellom menneskeheten og Gud.