1. Intens religiøs tro :Puritanerne var dypt religiøse og mente at verden var en kampplass mellom kreftene på godt og ondt. De så på hekseri som en alvorlig synd som truet hele samfunnet og dets religiøse tro. Trolldom ble ansett som et direkte brudd på det bibelske budet, "Du skal ikke la en heks leve" (2. Mosebok 22:18).
2. Frykt og overtro :Puritanerne levde i en tid da frykt og overtro var utbredt. De trodde på eksistensen av hekser og andre overnaturlige krefter og fryktet skaden som disse kreftene kunne bringe. Hekseri ble ofte assosiert med djevelen, og puritanere trodde at de som praktiserte hekseri var i forbund med Satan.
3. Sosial kontroll :Det puritanske samfunnet var tett sammensveiset, og enkeltpersoner ble forventet å følge strenge sosiale normer. Trolldomsanklager kunne brukes som en form for sosial kontroll, rettet mot de som avvek fra samfunnets forventninger eller utgjorde en trussel mot den etablerte orden.
4. Kjønnsroller :Kvinner i det puritanske samfunnet ble ofte sett på som sårbare for trolldomsanklager, da de ble forbundet med følelser og irrasjonalitet. Mange kvinner anklaget for hekseri ble marginalisert, for eksempel enker, eldre kvinner, eller de som er kjent for frittalende oppførsel eller ukonvensjonell tro.
5. Ønske om renhet :Puritanerne forsøkte å etablere et rent og hellig fellesskap, fri fra synd og ondskap. Hekseri ble sett på som en manifestasjon av moralsk korrupsjon, og forfølgelse av hekser ble sett på som en måte å rense samfunnet og opprettholde dets renhet.
6. Politisk motivasjon :Trolldomsanklager kan også være påvirket av politiske rivaliseringer og maktkamper i samfunnet. Enkeltpersoner kan bruke beskyldninger om hekseri for å avgjøre personlige klager, eliminere rivaler eller konsolidere makt.
Kombinasjonen av disse faktorene bidro til den harde behandlingen og forfølgelsen av de som ble anklaget for hekseri i puritanske samfunn i denne perioden.