- Religiøs tro :Læren fra Church of England og andre protestantiske kirkesamfunn på den tiden understreket eksistensen og makten til onde krefter, inkludert hekseri. Denne religiøse rammen gjorde folk mer mottakelige for ideen om hekser og hekseri.
- sosiale spenninger :Stuart-epoken var preget av religiøse og politiske spenninger mellom ulike fraksjoner, og anklager om hekseri ble noen ganger brukt som en måte å avgjøre personlige poengsum eller målrette mot individer som ble oppfattet som utenforstående eller trusler.
- Overtro og folklore :Engelsk kultur og folklore har en lang historie med tro på overnaturlige vesener og praksiser, inkludert hekser og hekseri. Denne overtroen og folketroen bidro ytterligere til den utbredte troen på hekseri.
- Heksejakt og prøvelser :Stuart-perioden så en økning i heksejakt og prøvelser, noe som ytterligere forsterket troen på hekseri. De beryktede hekseprosessene på den tiden, som Pendle Witch Trials i 1612, skapte et miljø av frykt og økte oppfatningen av hekser som en reell og farlig trussel.
- Bekjennelser :Mange anklagede hekser tilsto å ha praktisert hekseri, enten under press, tortur eller ut fra en genuin tro på sine egne overnaturlige evner. Disse tilståelsene ga troverdighet til ideen om hekser og hekseri og bidro til den offentlige oppfatningen av deres eksistens.
- Vitenskapelige begrensninger :Vitenskapelig forståelse og skepsis var ikke så utbredt under Stuart-perioden som senere. Folk hadde en tendens til å stole på overnaturlige forklaringer for hendelser eller fenomener de ikke kunne forstå, og hekseri ble ofte påberopt for å forklare uforklarlige omstendigheter eller ulykker.
Det er viktig å merke seg at selv om troen på hekseri var utbredt under Stuart-perioden, var det også individer som stilte spørsmål ved og utfordret disse troene, og banet vei for en mer skeptisk tilnærming til hekseri og overnaturlige påstander.