1. Religiøs tro:Kirken fremmet ideen om at hekseri var en form for kjetteri og djeveltilbedelse. Troen på hekser var forankret i kirkens lære om det overnaturlige og eksistensen av onde krefter. Hekser ble sett på som individer som hadde inngått pakter med djevelen og var i stand til å utføre magiske handlinger som utfordret kirkens makt og autoritet.
2. Malleus Maleficarum:Utgitt i 1487 av to dominikanerbrødre, Malleus Maleficarum ("Heksenes hammer") ble den mest innflytelsesrike boken om hekseri under renessansen. Den ga detaljerte instruksjoner om hvordan man identifiserer, forhører og straffer hekser. Malleus Maleficarum fremstilte hekser som en trussel mot samfunnet og oppmuntret til en utbredt heksejaktmentalitet.
3. Sosiale faktorer:Under renessansen var det en generell frykt for avvik og avvik. Hekser ble ofte assosiert med marginaliserte grupper i samfunnet, som kvinner, healere og de som levde i utkanten av samfunnet. Disse gruppene ble sett på som potensielle kilder til uorden og ble ofte fryktet og forfulgt.
4. Politisk makt:Kirken brukte trolldomsanklager som et middel til sosial kontroll og politisk makt. Ved å undertrykke avvikende stemmer og alternative oppfatninger, opprettholdt kirken sin autoritet og innflytelse over samfunnet. Trolldomsprøver ga en praktisk måte å eliminere individer som utfordret den etablerte orden eller hadde tro som avvek fra Kirkens lære.
5. Overtro:Renessansen var preget av en blanding av kristen tro og førkristen folklore og overtro. Mange mennesker trodde oppriktig på eksistensen av hekser og deres trolldomsevne, noe som ytterligere bidro til Kirkens negative holdning til dem.
6. Økonomiske og sosiale spenninger:Tider med økonomisk motgang, sosial uro eller naturkatastrofer ble ofte assosiert med anklager om trolldom. Ved å skylde disse problemene på hekser, kunne folk finne en syndebukk for ulykkene sine, og omdirigere sinne og frykt mot en marginalisert gruppe.
Det er viktig å merke seg at ikke alle i Kirken støttet forfølgelse av hekser. Det var uenige stemmer, inkludert noen humanister og lærde, som argumenterte mot bruk av vold og tortur mot anklagede hekser. Kirkens dominerende holdning under renessansen bidro imidlertid til utbredt frykt, forfølgelse og henrettelse av tusenvis av individer anklaget for hekseri.