1. Lucky Charms: Å bære på en kaninfot, firkløver eller en annen såkalt "lykkebringer" øker ikke sjansene for hell. Sannsynlighet og statistikk tilbakeviser ideen om at disse elementene har noen årsakseffekt på utfall.
2. Å knuse et speil bringer syv år med uflaks: Denne overtroen har ikke noe vitenskapelig grunnlag. Speil har ingen overnaturlige krefter til å bestemme eller påvirke formue.
3. Svarte katter som krysser stier bringer uflaks: Det er ingen vitenskapelig bevis som støtter oppfatningen om at det å møte en svart katt kan føre til ulykke. Denne overtroen stammer sannsynligvis fra gammel folklore og kulturell tro.
4. Fredag den 13. er uheldig: Statistiske studier har ikke vist noen sammenheng mellom denne datoen og økte tilfeller av uflaks eller negative hendelser.
5. Bank på tre for å forhindre uflaks: Å banke på tre for lykke har ikke noe vitenskapelig grunnlag. Det er basert på troen på at tre har magiske egenskaper eller representerer en forbindelse med beskyttende krefter.
6. Å nyser tre ganger etter hverandre betyr at noen snakker om deg: Selv om nysing kan være smittsomt, er det ingen vitenskapelig støtte for ideen om at det indikerer at noen snakker om deg eller diskuterer deg.
7. Regn på bryllupsdagen betyr et lykkelig ekteskap: Mens regn på bryllupsdagen kan sees på som en romantisk forestilling, er det ingen vitenskapelig bevis som tyder på at det har noen innvirkning på den langsiktige suksessen eller lykken til et ekteskap.
8. Fullmåne og økt aggresjon/galskap: Mens månefasene kan påvirke tidevannet, er det ingen vitenskapelig bevis som støtter myten om at en fullmåne fører til økt aggresjon eller psykologiske forstyrrelser.
9. Lykketall: Å tildele spesiell betydning til visse tall som "7" eller "13" mangler vitenskapelig grunnlag. Tall har ingen iboende kraft til å bringe lykke eller uflaks.
10. Drømmer som spådommer om fremtiden: Drømmer er komplekse og påvirkes av ulike faktorer som personlige opplevelser, følelser og underbevisste tanker. De har ikke prediksjonsevner inn i fremtiden.
Husk at overtro ofte er kulturelt spesifikke, og mange kan ha røtter i folklore eller ritualer som ikke kan testes eller bevises empirisk. Ekte vitenskapelig kunnskap er basert på streng eksperimentering, observasjon og bevis, ikke på tro eller tradisjoner.