I disse sammenhengene er straffen til Djevelen i helvete ikke nødvendigvis ment som en fysisk eller dødelig død, men snarere som en form for evig konsekvens eller begrensning for deres negative handlinger. Arten av slike straffer kan variere på tvers av ulike trossystemer og tolkninger.
Fra et religiøst perspektiv kan straff tjene som gjengjeldelse eller en måte å opprettholde rettferdighet og balanse i universet. Selv om Djevelen kan betraktes som et åndelig vesen som ikke dør i tradisjonell forstand, tjener forestillingen om straff som en påminnelse om deres valg og konsekvensene forbundet med dem.
I noen religiøse tekster og tradisjoner antas det at straffen til djevelen og andre onde enheter er nødvendig for å opprettholde harmoni, orden og skillet mellom godt og ondt i det åndelige eller metafysiske riket.
I tillegg blir begrepet straff i helvete ofte brukt som en advarende historie eller en advarsel til de som engasjerer seg i negativ oppførsel, og minner dem om potensielle åndelige eller moralske konsekvenser i etterlivet. Det tjener som et insentiv for enkeltpersoner til å ta moralske og etiske valg i løpet av sitt fysiske liv for å unngå evig straff.
Mens forskjellige trossystemer kan tolke begrepet helvete og straff forskjellig, ligger formålet ofte i å opprettholde orden, rettferdighet og moralsk ansvar i den store ordningen med åndelig eksistens.