Oppfatningen av Demeter som en gudinne snarere enn en gud stemmer overens med den bredere kulturelle og mytologiske konteksten i det gamle Hellas. I mange eldgamle samfunn, inkludert Hellas, ble gudinner ofte assosiert med fruktbarhet, natur og de nærende aspektene ved livet. Det feminine guddommelige ble ofte sett på som en kilde til liv, vekst og overflod. Demeter legemliggjorde disse egenskapene, og representerte den viktige rollen til jorden og dens produkter for å opprettholde menneskelig liv og velstand.
I tillegg, i gresk mytologi, var det flere andre guder assosiert med spesifikke aspekter ved jordbruk og fruktbarhet, som Zeus, Poseidon og Dionysus. Demeters unike rolle som en morsfigur som representerer jordens rikdom og næring, skilte henne ytterligere fra disse andre mannlige guddommelighetene.
Det er også verdt å merke seg at konseptet med en kjønnsbinær (strengt mannlige eller kvinnelige guder) ikke var så rigid i gammel gresk religion som det er i noen moderne tolkninger. Guddommer kan ha flytende eller dualistiske aspekter, og deres kjønnsrepresentasjoner kan variere avhengig av konteksten og lokale tradisjoner. Demeter, mens den hovedsakelig ble oppfattet som en gudinne, hadde også forbindelser til den maskuline sfæren gjennom sin rolle i de eleusinske mysteriene, hvor hun ble assosiert med underverdenen og gjenfødelse.
Avslutningsvis ble Demeter oppfattet som en gudinne på grunn av hennes sterke tilknytning til fruktbarhet, vekst og naturens pleiekvaliteter. Hennes feminine guddommelighet representerte jordens livgivende og opprettholdende kraft, som ga gjenklang med den kulturelle og mytologiske troen i det gamle Hellas.