Her er noen nøkkelpunkter om det overnaturlige i jødisk tro:
1. Monoteisme: Jødedommen holder seg til streng monoteisme, og anerkjenner én transcendent og allmektig Gud som er skaperen og guvernøren av universet.
2. Profetskap: Jødedommen anerkjenner forskjellige profeter som ble antatt å motta guddommelige budskap og åpenbaringer fra Gud. Disse profetene tjente som mellommenn mellom Gud og menneskeheten, og formidlet hans vilje og lære til folket.
3. Mirakler: Jødedommen erkjenner og forteller om en rekke mirakuløse hendelser i sine hellige tekster, slik som at Rødehavet deles, at Jordan-elven splittes og at manna fra himmelen under israelittenes reise i ørkenen. Disse miraklene blir sett på som manifestasjoner av Guds kraft og hans direkte inngripen i historien.
4. Guddommelig rettferdighet og intervensjon: Jødedommen tror på guddommelig rettferdighet og Guds aktive engasjement i verdens anliggender. Det overnaturlige blir ofte sett på som et middel der Gud belønner de rettferdige, straffer de ugudelige og beskytter sitt utvalgte folk.
5. Engler: Jødedommen anerkjenner eksistensen av engler, himmelske vesener som tjener som budbringere og mellommenn mellom Gud og menneskeheten. Engler er beskrevet i forskjellige roller, for eksempel voktere, beskyttere og representanter for Guds vilje.
6. Demoner: Jødedommen erkjenner også eksistensen av demoner eller onde ånder, referert til som "shedim" eller "mazikin" på hebraisk. Disse vesenene antas å være falne engler eller ondsinnede krefter som kan skade enkeltpersoner. Imidlertid regnes deres kraft som 有限的 sammenlignet med Guds autoritet.
7. Kabbala: Jødisk mystikk, spesielt kabbala, går dypere inn i det overnaturlige og utforsker de esoteriske aspektene ved jødisk teologi og spiritualitet. Kabbalistisk lære involverer åndelige riker, guddommelige utstrålinger og universets skjulte dimensjoner.
Mens jødedommen omfavner begrepet det overnaturlige, understreker den at Guds nærvær og kraft ikke er begrenset til disse ekstraordinære manifestasjonene, men er også tydelige i den naturlige verden og i individers åndelige opplevelser. Derfor anses tro og etisk liv som viktigere enn jakten på overnaturlige fenomener i jødisk religiøs praksis.