I noen religiøse og åndelige tradisjoner anses sjeler for å være en essensiell og uforgjengelig del av et menneske, som omfatter deres bevissthet, følelser og åndelige essens. Vampyrer blir ofte avbildet som vandøde skapninger, noe som utfordrer forestillingen om at de har en sjel. Imidlertid inkluderer noen fiktive skildringer av vampyrer varianter av dette temaet.
* Tradisjonell fremstilling: I klassiske vampyrlegender og historier blir vampyrer ofte fremstilt som sjelløse vesener. Dette er fordi de typisk er avbildet som vesener som mangler evnen til moralsk resonnement, empati og menneskelige følelser. I stedet er de drevet av primale instinkter og ønsker.
* Moderne tolkninger: I mer moderne tolkninger av vampyrer kan skildringen deres variere. Noen skjønnlitterære verk presenterer vampyrer med sjeler som enten er sovende, fragmenterte eller ødelagt av deres vampyrisme. I slike tilfeller kan fortellingen utforske temaer om åndelig forløsning eller kampen mellom vampyrens natur og deres ønske om en sjel.
* Kulturvariasjoner: Ulike kulturer har sin egen tro på vampyrenes natur. I noen tilfeller kan vampyrer bli fremstilt som å ha et utseende av en sjel eller åndelig essens som er knyttet til livet deres før de ble en vampyr. Dette kan variere mye avhengig av mytologien eller læren som skildringen stammer fra.
Til syvende og sist er spørsmålet om vampyrer har sjel eller ikke et spørsmål om personlig tolkning og individuell tro. Som fiktive skapninger er vampyrer åpne for ulike tolkninger som imøtekommer ulike narrative temaer og perspektiver.