Hvorfor kaller de brennevin?

Begrepet "spiritus" når det brukes i referanse til alkoholholdige drikkevarer stammer fra det latinske ordet "spiritus", som betyr "pust" eller "sjel". I gamle tider trodde mange kulturer at alkoholens berusende virkning var forårsaket av tilstedeværelsen av brennevin eller guddommelige enheter i drikken. Denne forestillingen var spesielt utbredt under middelalderen i Europa, der alkymister og leger ofte omtalte destillerte alkoholholdige drikkevarer som "aqua vitae" (livets vann) eller "spiritus vini" (vinens ånd). Disse begrepene reflekterte troen på at brennevin var essensen eller livskraften som animerte drikken og ga den dens berusende egenskaper.

Over tid ble begrepet "spirit" ofte brukt som en generell kategori for å referere til destillerte alkoholholdige drikker med relativt høyt alkoholinnhold. Denne kategorien inkluderer ulike typer alkoholholdige drikker, som whisky, vodka, gin, rom, tequila, konjakk og andre, hver med sine distinkte egenskaper, smaker og produksjonsmetoder.

Mens begrepet "brennevin" ofte brukes om hverandre med "brennevin", omfatter det teknisk sett et bredere spekter av alkoholholdige drikker. I USA er begrepet "brennevin" juridisk definert som enhver alkoholholdig drikk med et alkoholinnhold på mer enn 20 volumprosent. Denne definisjonen inkluderer destillert brennevin, samt sterkvin og andre gjærede drikker som er forsterket med ekstra alkohol.

Derfor, mens begrepet "sprit" spesifikt refererer til destillerte alkoholholdige drikker med høyt alkoholinnhold, er "brennevin" et mer generelt begrep som kan inkludere brennevin så vel som andre alkoholholdige drikker som overskrider en viss alkoholkonsentrasjon.