Troen på auraer går tilbake til antikken. I India er begrepet aura nevnt i Vedaene, de eldste religiøse tekstene til hinduismen. Vedaene beskriver auraer som lysende utstrålinger som omgir kroppen og reflekterer en persons mentale, emosjonelle og åndelige tilstand.
I Kina er auraer kjent som "qi" eller "chi". Qi antas å være en vital energi som strømmer gjennom kroppen og er ansvarlig for ens helse og velvære. I tradisjonell kinesisk medisin antas ubalanser i qi å forårsake sykdom.
I Hellas skrev filosofen Aristoteles om auraer i sin bok "De Anima" ("Om sjelen"). Aristoteles mente at auraer var en type guddommelig stråling som omringet kroppen.
Middelalder- og renessanseperioder
I middelalderen ble auraer ofte assosiert med religiøse skikkelser og helgener. I kristen kunst er helgener ofte avbildet med glorier eller andre lysende utstråling rundt hodet.
I renessansen ble det en fornyet interesse for auraer og andre okkulte fenomener. Den italienske filosofen Marsilio Ficino skrev om auraer i sin bok "De Vita" ("On Life"). Ficino mente at auraer var en refleksjon av sjelen og kunne brukes til å diagnostisere sykdom og forutsi fremtiden.
1800- og 1900-tallet
På 1800-tallet fikk konseptet aura popularitet i Vesten takket være arbeidet til Franz Mesmer. Mesmer var en tysk lege som utviklet en teori om "dyremagnetisme", som han mente var en livsviktig energi som kunne brukes til å helbrede sykdom.
På 1900-tallet ble studiet av auraer popularisert av arbeidet til Rudolf Steiner, en østerriksk filosof som grunnla den antroposofiske bevegelsen. Steiner mente at auraer kunne sees av klarsynte og at de reflekterte en persons åndelige utvikling.
Moderne forskning
De siste årene har det vært en del vitenskapelig forskning på auraer. Noen studier har vist at auraer kan være relatert til kroppens elektromagnetiske felt, mens andre har antydet at de kan være et resultat av kroppens biofotoner (lysemitterende molekyler).
Imidlertid er det vitenskapelige beviset for auraer fortsatt begrenset, og det er ingen konsensus blant forskere om hvorvidt de faktisk eksisterer.
Konklusjon
Troen på auraer har en lang og kompleks historie, som går tilbake til antikken. Selv om det er noe vitenskapelig forskning på auraer, er bevisene fortsatt begrenset, og det er ingen konsensus blant forskere om hvorvidt de faktisk eksisterer.