I psykologi blir åndsbesittelse ofte studert under paraplyen av endrede bevissthetstilstander. Noen psykologer mener at disse tilstandene kan utløses av ulike psykologiske eller nevrobiologiske faktorer, for eksempel ekstremt følelsesmessig stress, traumer eller til og med visse psykiske helsetilstander.
Åndebesittelse er også nært knyttet til kulturell og religiøs tro. I noen kulturer antas det at ånder eller guddommer midlertidig kan ta kontroll over en persons kropp, noe som fører til endringer i atferd, tale eller fysisk utseende. Disse erfaringene tolkes ofte innenfor rammen av åndelige praksiser eller religiøse ritualer.
Det er imidlertid viktig å merke seg at disse oppfatningene og tolkningene er basert på tro og kulturelle normer snarere enn empiriske vitenskapelige bevis. Fra et vitenskapelig perspektiv forblir begrepet åndsbesittelse et spørsmål om personlig tro og subjektiv opplevelse, og det er ingen konsensus eller streng vitenskapelig forskning for å validere forekomsten.