1. Mangel på vitenskapelig kunnskap: Forståelsen av den naturlige verden under renessansen var ufullstendig og basert i stor grad på eldgamle tekster og folklore. Dette førte til at folk aksepterte eksistensen av skapninger som virket fantastiske eller umulige.
2. Religiøs tro: Mange religiøse tekster, inkludert Bibelen, nevner magiske skapninger som drager, enhjørninger og griffiner. Dette ga troverdighet til ideen om at disse skapningene eksisterte.
3. Symbolikk: Magiske skapninger ble ofte brukt til å representere dyder, laster og andre abstrakte konsepter. For eksempel ble enhjørningen sett på som et symbol på renhet og kyskhet, mens dragen representerte ondskap og kaos.
4. Utforskning og oppdagelse: Renessansen var en periode med utforskning, og europeere møtte nye og ukjente land og kulturer. Dette førte til historier og rapporter om rare og eksotiske dyr, som noen ganger ble tolket som magiske skapninger.
5. Kunst og litteratur: Magiske skapninger var et vanlig emne i renessansens kunst og litteratur. De ga kunstnere og forfattere en rik kilde til bilder og inspirasjon.
6. godtroenhet: Folk i renessansen var generelt mer godtroende og aksepterte det ekstraordinære og fantastiske. Dette var en tid da alkymi, astrologi og andre former for magi ble praktisert mye.
Det er viktig å merke seg at ikke alle i renessansen trodde på magiske skapninger. Noen lærde og intellektuelle var skeptiske og så på disse historiene som bare overtro. Troen på magiske skapninger var imidlertid utbredt og vedvarte langt inn på 1600-tallet.