Forbindelse med død og tap: Hades ble oppfattet som et dystert, mørkt sted hvor all glede sluttet å eksistere. Utsikten til å etterlate sine kjære og møte en ukjent skjebne i livet etter døden var en kilde til bekymring for mange.
Kulturell tro og myter: Gresk mytologi skildret Hades som en formidabel og autoritativ skikkelse, som styrte over de døde med jernhånd. Fortellinger om straffer og plager i underverdenen, som Sisyfos eller Tantalus' evige lidelse, bidro til folks frykt for Hades.
Fravær av kontroll: Når noen kom inn i Hades, var skjebnen deres utenfor deres kontroll. Denne mangelen på autonomi over ens egen eksistens etter døden var en stor frykt for de gamle grekerne, som la vekt på personlig handlefrihet og uavhengighet i løpet av livet.
Forening med tap og sorg: Da en kjær gikk bort, sørget de gamle grekerne ikke bare over tapet, men hadde også bekymringer om deres skjebne i underverdenen. De ukjente omstendighetene de kan møte i Hades bidro til den følelsesmessige smerten ved sorg.
Disse faktorene kombinert for å innpode en generalisert frykt for Hades i det gamle greske samfunnet, og påvirket deres kulturelle holdninger, religiøse praksiser og personlige tro om livet etter døden.