Historisk kontekst:
1. Religiøs tro :I middelalderen spilte religiøse institusjoner, spesielt den katolske kirke, en betydelig rolle i å forme samfunnstro om hekseri. Religiøs doktrine betraktet trolldom som en kjetteri og en direkte trass mot kristne læresetninger, som innpode frykt og overtro blant troende.
2. Heksejakt :Mellom 1400 og 1800 var Europa vitne til en periode kjent som «heksejaktene». I løpet av denne epoken ble mange individer falskt anklaget for å praktisere hekseri basert på bare mistanker eller personlige klager. Frykten for hekseri spredte seg etter hvert som folk ble henrettet eller forfulgt uten vesentlige bevis.
3. Populær litteratur og myter: Bøker som "Malleus Maleficarum" (Heksenes Hammer) på 1400-tallet propagerte skumle historier om heksens påståtte makt, og forsterket negative stereotyper og frykt blant befolkningen. Folkeeventyr og overtro videreførte også ideen om hekser som onde og ondskapsfulle vesener.
4. Sosial og politisk dynamikk: I perioder med sosial og politisk uro ga skylden på påståtte hekser et utløp for folk til å takle frykt og usikkerhet. Det avledet oppmerksomheten fra den regjerende eliten og ga en følelse av kontroll i tider med kaos.
5. Misogyni og kjønnsdiskriminering: Mange siktede personer var kvinner som utfordret samfunnsnormer eller truet mannlig autoritet. Anklager om hekseri ble ofte brukt for å tie og undertrykke kvinner som avvek fra tradisjonelle kjønnsroller.
Moderne oppfatning:
I dag har frykten for hekser stort sett forsvunnet i de fleste samfunn, og mange ser på hekser som mytiske skapninger eller positive symboler på myndiggjøring og ikke-konformitet. Ettersom samfunn utvikler seg, har skepsis og kritisk tenkning utfordret den irrasjonelle troen som førte til forfølgelsen av såkalte hekser i fortiden.