Søndag:
- Gammelengelsk:Sunnandæg
- norrønt:Sunnudagr
- Betydning:"solens dag" eller "solens dag."
Mandag:
- Gammelengelsk:Monandæg
- norrønt:Mánadagr
- Betydning:"Månedagen" eller "månedagen."
Tirsdag:
- Gammelengelsk:Tiwesdæg
- norrønt:Týsdagr
- Betydning:"Tyrs dag." Tyr var den norrøne guden for krig og lov.
Onsdag:
- Gammelengelsk:Wōdnesdæg
- norrønt:Óðinsdagr
- Betydning:"Odins dag." Odin var den norrøne guden for visdom, magi og død.
Torsdag:
- Gammelengelsk:Þūnresdæg
- norrønt:Þórsdagr
- Betydning:"Tors dag." Thor var den norrøne guden for torden, lyn og fruktbarhet.
Fredag:
- Gammelengelsk:Frīgedæg
- norrønt:Frjádagr
- Betydning:"Friggs dag." Frigg var den norrøne gudinnen for kjærlighet, ekteskap og fruktbarhet.
Lørdag:
- Gammelengelsk:Sæternesdæg
- norrønt:Laugardagr
- Betydning:"badedag" eller "vaskedag." Navnet antas å ha sammenheng med den norrøne praksisen med bading på lørdager.
Disse navnene ble brakt til England av angelsakserne, et germansk folk som invaderte Storbritannia på 500- og 600-tallet. Angelsakserne adopterte de norrøne gudene og deres tilhørende ukedager, som til slutt ble navnene vi bruker i dag.
Interessant nok viser navnene på ukedagene på andre germanske språk også en tilknytning til norrøn mytologi, noe som indikerer en felles språklig og kulturell arv.