1. Det forsvinnende fugleburet :Dette trikset, der burfuglen forsvinner og dukker opp igjen, er mulig ved bruk av teknikker som var kjent og praktisert på slutten av 1800-tallet. Tryllekunstnere ville bruke skjulte rom, speil og håndgrep for å skape en illusjon av fuglens forsvinning og gjenopptreden.
2. Den flytende kvinnen :Illusjonen om en kvinne som flyter i luften er et klassisk levitasjonstriks som var vanlig i viktoriansk tid. Magikere brukte en rekke metoder for å oppnå denne effekten, inkludert skjulte ledninger og opphengssystemer, falldører og smart belysning.
3. Teleportasjonsloven :Det å teleportere en person fra ett sted til et annet er ikke mulig i virkeligheten. Filmen bruker spesialeffekter og kinematografi for å skape en illusjon av teleportering.
4. Lommetørklemultiplikasjonen :Dette trikset, der et enkelt lommetørkle multipliserer til flere lommetørklær, kan oppnås ved hjelp av teknikker som feilretning, skjult tilbehør og raske håndbevegelser. Magikere i løpet av den tiden var kjent for sin dyktige manipulasjon av rekvisitter.
5. The Mirror Illusion :Bruken av speil for å skape illusjoner av kloner eller forsvinnende gjenstander var utbredt på 1800-tallet. Magikere ville bruke smart plasserte speil og belysning for å manipulere refleksjoner, og skape en illusjon av flere versjoner av samme person eller objekt.
Totalt sett, mens noen av triksene i «The Illusionist» absolutt var inspirert av historiske teknikker, er andre avhengige av filmatisk lureri og spesialeffekter. Filmen tar seg kunstneriske friheter for å forsterke de magiske elementene for dramatisk effekt, i stedet for å presentere helt historisk nøyaktige illusjoner.