Argumentet var populært på 1600- og 1700-tallet, og ble brukt av tenkere som William Paley og John Ray for å argumentere for Guds eksistens. De sammenlignet verden med en klokke, med dens intrikate mekanismer og tilsynelatende design, og hevdet at den må ha blitt skapt av en Gud som var både intelligent og velvillig.
Urmakerteorien har blitt kritisert på flere grunnlag. En innvending er at den er basert på antakelsen om at kompleksitet er bevis på design, men at dette ikke alltid stemmer. For eksempel kan en steinhaug være veldig kompleks, men den er ikke designet. En annen innvending er at teorien er avhengig av analogien mellom verden og en klokke, men at denne analogien er ufullkommen og ikke nødvendigvis støtter konklusjonen om at verden ble skapt av en Gud.
Til tross for denne kritikken er urmakerteorien fortsatt et populært argument for Guds eksistens, og brukes ofte av religiøse apologeter for å forsvare troen på en guddommelig skaper.