Ulike sideforhold kan skape forskjellige visuelle effekter og kan brukes til å formidle forskjellige stemninger eller atmosfærer. For eksempel kan et bredt sideforhold skape en følelse av rom og storhet, mens et smalt sideforhold kan skape en mer intim og klaustrofobisk følelse.
Aspektforhold kan også brukes til å kontrollere mengden informasjon som er synlig i en ramme. Et bredt sideforhold kan tillate at mer informasjon vises, mens et smalt sideforhold kan fokusere oppmerksomheten på et spesifikt motiv eller område.
I tillegg kan sideforhold også brukes til å skape visuell interesse og bevegelse innenfor en ramme. Ved å endre sideforholdet under en film, kan filmskapere skape en dynamisk og engasjerende visuell opplevelse.
Her er noen av de vanligste sideforhold som brukes i filmskaping:
* 1,33:1 (Academy ratio):Dette er det originale sideforholdet som brukes i stumfilmer. Det kalles også noen ganger "firkantet" sideforhold.
* 1,66:1 (Europeisk widescreen):Dette sideforholdet ble introdusert på 1950-tallet og ble standarden for widescreen-filmer i Europa.
* 1,78:1 (American widescreen):Dette sideforholdet ble introdusert på 1950-tallet og ble standarden for widescreen-filmer i USA.
* 1,85:1 (Panavision):Dette størrelsesforholdet ble introdusert på 1950-tallet og brukes fortsatt i dag for widescreen-filmer.
* 2,35:1 (Cinemascope):Dette sideforholdet ble introdusert på 1950-tallet og brukes ofte til episke og storskala filmer.
Valget av sideforhold er en viktig beslutning som filmskapere tar når de lager en film. Det kan ha en betydelig innvirkning på det visuelle utseendet og følelsen av filmen, og kan bidra til å formidle ønsket stemning og atmosfære.