Sideforholdet til en film refererer til forholdet mellom bredden på rammen og høyden. Det uttrykkes som et forhold mellom to tall, for eksempel 16:9 eller 2,35:1.
Sideforholdet er en viktig faktor for å bestemme det generelle utseendet og følelsen til en film. Den kan brukes til å lage en rekke effekter, fra en bred og ekspansiv følelse til en mer intim og klaustrofobisk.
Noen av de vanligste sideforhold som brukes i film er:
* 1,33:1 (4:3) :Dette er sideforholdet til de fleste klassiske Hollywood-filmer, så vel som mange TV-serier.
* 1,66:1 (5:3) :Dette sideforholdet var populært i de tidlige dagene av widescreen-kino.
* 1,85:1: Dette er et vanlig sideforhold som brukes i moderne filmer.
* 2.35:1 (Cinemascope): Dette er et widescreen-sideforhold som ofte brukes til episke filmer og storfilmer.
Sideforholdet til en film er ikke hugget i stein. Det kan endres under etterproduksjonsprosessen, eller til og med under selve opptaksprosessen. Dette lar filmskapere skape et unikt og minneverdig utseende for filmene sine.
Her er noen eksempler på hvordan sideforhold har blitt brukt i film for å lage forskjellige effekter:
* I "Citizen Kane" (1941) brukte Orson Welles en rekke sideforhold for å skape en følelse av klaustrofobi og desorientering.
* I "Ringenes Herre"-trilogien (2001–2003) brukte Peter Jackson et bredt sideforhold (2,35:1) for å skape en følelse av episk skala og storhet.
* I "The Social Network" (2010) brukte David Fincher et kvadratisk sideforhold (1:1) for å skape en følelse av intimitet og umiddelbarhet.
Sideforholdet til en film er et kraftig verktøy som kan brukes til å lage en rekke forskjellige effekter. Ved å velge sideforhold nøye, kan filmskapere skape et unikt og minneverdig utseende for filmene sine.