1. Det gamle Mesopotamia (ca. 3500–500 f.Kr.)
Det gamle Mesopotamia, som omfatter dagens Irak, regnes for å være en av de tidligste sivilisasjonene der spådomspraksis dukket opp. De sumeriske og babylonske kulturene hadde veletablerte systemer for spådom ved bruk av metoder som astrologi, ekstispicy (lesing av dyrs innvoller) og varsler.
2. Det gamle Egypt (ca. 3100–332 f.Kr.)
I det gamle Egypt var spådom tett knyttet til religiøs praksis. Prester og prestinner brukte forskjellige metoder, inkludert drømmetydning, astrologi og undersøkelse av naturfenomener, for å komme med spådommer om fremtiden og guddommelige gudenes vilje.
3. Antikkens Hellas (ca. 800–146 f.Kr.)
De gamle grekerne praktiserte også ulike former for spådom, og deres metoder påvirket senere vestlige tradisjoner. Greske orakler, som det berømte oraklet i Delphi, leverte profetier som antas å komme fra guddommelige kilder. Andre teknikker inkluderte å lese dyreatferd (augury) og tolke fuglenes flukt (ornitomancy).
4. Romerriket (753 f.Kr. – 476 e.Kr.)
Romerne adopterte mange spådomspraksis fra greske og etruskiske kulturer. Den etruskiske praksisen med haruspicy, som tolker innvollene til dyr, ble mye brukt i det gamle Roma for spådom. Astrologiske spådommer var også fremtredende i denne perioden.
5. Kinesisk spådom (ca. 2000–1600 f.Kr. og senere)
I det gamle Kina dukket spådomspraksis opp under Shang-dynastiet og fortsatte å utvikle seg over tid. Orakelbeintradisjonen, som involverte oppvarming og knekking av dyrebein og skjell for å tolke spådomsmeldinger, var utbredt i Shang-perioden. Andre metoder inkluderte numerologi, astrologi og I Ching, en gammel spådomstekst.
6. Indisk astrologi (jyotish) og palmistry
Jyotish, det gamle indiske systemet for vedisk astrologi, har røtter i de vediske tekstene og har blitt praktisert i århundrer. Palmistry, kunsten å lese linjer på håndflaten, har også en lang historie i India og andre deler av verden.
Disse eksemplene fremhever den mangfoldige opprinnelsen til spåpraksis i forskjellige eldgamle kulturer. Mens de spesifikke teknikkene og metodene utviklet seg over tid, forblir troen på evnen til visse individer eller teknikker til å forutsi fremtiden eller få innsikt i skjult kunnskap en rød tråd på tvers av forskjellige sivilisasjoner og historiske perioder.