Salem-hekseprosessene var en periode med intens forfølgelse av folk anklaget for hekseri i koloniale Massachusetts mellom 1692 og 1693. Rettssakene var preget av hysteri og falske anklager, og resulterte i henrettelse av 20 uskyldige mennesker.
En av de mest slående aspektene ved Salem-rettssakene er det faktum at de ble utført i rettferdighetens navn. Puritanerne som gjennomførte rettssakene trodde at de handlet i samsvar med Guds vilje og at de beskyttet samfunnet sitt mot skade. Imidlertid var rettssakene i seg selv dypt urettferdige og resulterte i mange uskyldige menneskers død.
Paradokset med Salem-tragedien ligger i det faktum at rettssakene var ment å fremme rettferdighet, men i stedet resulterte i urettferdighet. Dette paradokset tjener som en påminnelse om viktigheten av rettferdig prosess og behovet for å beskytte rettighetene til den anklagede, selv i tider med stor frykt og usikkerhet.