Den første kjente hendelsen skjedde i mai 1995 da en kvinne i Paris rapporterte å ha blitt sprayet med et sterkt luktende stoff mens hun gikk nedover gaten. Hun opplevde alvorlig hudirritasjon og kvalme. I de påfølgende månedene ble det rapportert om lignende hendelser i andre byer i Frankrike, med hundrevis av mennesker som hevdet å ha blitt berørt.
Hendelsenes utbredte karakter og mangelen på åpenbare gjerningsmenn fikk mange til å tro at angrepene var koordinerte og forsettlige. Noen spekulerte i at angrepene kunne være knyttet til religiøs ekstremisme eller terrorisme, mens andre antydet at de kunne være en form for psykologisk krigføring.
Den franske regjeringen startet en etterforskning av hendelsene, men de klarte til slutt ikke å identifisere noen mistenkte eller fastslå den nøyaktige arten av stoffet som ble brukt i angrepene. I mangel av konkrete bevis, falt hendelsene gradvis fra offentlig oppmerksomhet, og mediedekningen stilnet til slutt.
Til tross for mangelen på definitive forklaringer, forblir parfymejukset et spennende kapittel i fransk historie, som fanger publikums fantasi og gir næring til spekulasjoner om den sanne hensikten bak angrepene.