Her er grunnen:
* Hjerneutvikling: Drømmer er komplekse nevrologiske hendelser, og hjernen er ikke fullt utviklet nok til å oppleve dem før etter fødselen.
* sensorisk inngang: Drømmer blir ofte drevet av sanseopplevelser. I livmoren er sanseinngang veldig begrenset, først og fremst berøring, smak og lyd, men ikke den typen som trengs for å danne drømmebilder.
* Minnedannelse: Minnedannelse er også en utviklingsprosess, og evnen til å lagre og huske minner er ikke fullt funksjonell før senere i spedbarnsalderen.
Selv om det er umulig å vite med sikkerhet hva de tidlige minnene dine virkelig er av, er de sannsynligvis:
* Minner fra tidlig barndom: Våre tidligste minner dannes ofte rundt i alderen 3-4 år, og kan være ganske levende. Disse kan forveksles med drømmer, spesielt hvis de er unike eller følelsesladede.
* Fantasier og forestillinger: Små barn har veldig aktive forestillinger, og kan lett uskarpe linjen mellom virkelighet og fantasi. Det er mulig at minnet ditt er en blanding av ekte opplevelser og fantasifull lek.
* Delte historier: Vi hører ofte historier om vår egen fødsel og tidlig barndom, som kan skape en følelse av kjennskap og til og med personlig opplevelse, selv om de faktisk ikke er våre egne minner.
Det er helt normalt å ha en sterk følelse av tidlige minner, selv om de ikke er vitenskapelig verifiserbare. Hjernen vår er kraftige og fantasifulle, og kan skape livlige opplevelser som føles ekte, selv om de ikke er det.
Hvis du er interessert i å utforske dette videre, kan det være nyttig å snakke med en terapeut eller psykolog. De kan hjelpe deg med å forstå minnene dine bedre og skille mellom hva som kan være virkelige opplevelser og hva som kan være fantasifulle kreasjoner.