En hvisking av et ønske, et stille, håpefull glis.
Det blomstret i drømmer, en pulserende, livlig fargetone,
En visjon om livet jeg lengtet etter å forfølge.
Jeg jaget den gjennom tåken av morgendagens lys,
Med hvert trinn ble drømmen stadig lys.
Hindringer oppsto, som fjell i veien,
Men tro, en jevn flamme, tente på dagen.
Jeg klatret opp hver topp, med svette og med en tåre,
Visjonen i hjertet mitt og fordriver enhver frykt.
Gjennom stormer og solskinn presset jeg på med makt,
Drømmen min, en ledende stjerne, skinner stadig så lys.
Og så, et øyeblikk, skimrende og klare,
Håpens billedvev og fordriver all frykten min.
Visjonen kom til live, en håndgripelig omfavnelse,
En symfoni av glede, et smil på ansiktet mitt.
For drømmer er de kompasset, noe som fører til bredden,
De maler lerretet lyst, og åpner hver dør.
Så hold dem tett, og pleie dem med omhu,
Og la dem blomstre, en sannhet utover sammenligning.