Ved å beskrive håp som en våken drøm, understreker Aristoteles at den deler egenskaper med både våkenhet, som er tilstanden av å være bevisst våken, og drømmer, som er tilstanden av å oppleve tanker, bilder og følelser under søvn. I denne sammenhengen innebærer håp både bevisst bevissthet og det fantasifulle aspektet ved å drømme, der individer ser for seg realiseringen av sine ambisjoner og ønsker.
Aristoteles sitat antyder med andre ord at håp er en form for aktiv fantasi som blander elementer av rasjonell tenkning og emosjonelt begjær. Det innebærer å holde fast ved optimistiske forventninger og streve mot et ønsket resultat, i likhet med måten man kan oppleve levende bilder i en drøm. Hope gir individer den mentale og emosjonelle energien til å navigere i hindringer og presse seg fremover mot sine mål, selv under usikre omstendigheter.
Forestillingen om håp som en våken drøm understreker også håpets psykologiske og motiverende kraft i å forme menneskelig atferd. Håp opprettholder enkeltpersoner gjennom utfordrende tider og gir en kilde til motstandskraft i møte med tilbakeslag. Det involverer samspillet mellom rasjonalitet, fantasi og ambisjon, og motiverer folk til å ta handling og holde ut i jakten på sine drømmer og ambisjoner.