I folklore og mytologi ble mareritt ofte tilskrevet overnaturlige vesener, som ondsinnede ånder, demoner eller hekser, som ble antatt å sitte på en sovende bryst eller på annen måte undertrykke dem i løpet av natten, og induserte skremmende drømmer. Disse enhetene ble ofte avbildet som hopper, derav den første navngivningen.
Over tid utviklet begrepet "mareritt" seg til å omfatte livlige og urovekkende drømmer uten å nødvendigvis knytte dem til overnaturlige årsaker. Det ble en måte å beskrive drømmer som produserer intense følelsesmessige reaksjoner, som frykt, angst eller en følelse av å være fanget eller truet.
I moderne psykologi er mareritt anerkjent som en type søvnforstyrrelse eller parasomni, som refererer til unormal atferd eller opplevelser under søvn. Selv om de eksakte mekanismene bak mareritt ikke er fullt ut forstått, er de ofte knyttet til ulike psykologiske og fysiologiske faktorer, inkludert stress, angstlidelser, traumer, visse medisiner og søvnforstyrrelser.
Så, begrepet "mareritt" gjenspeiler både dets historiske assosiasjon med overnaturlig tro og dets nåværende forståelse som en ekstremt urovekkende og urovekkende drøm.