1. Teori om informasjonsbehandling: Dette synet antyder at drømmer er hjernens måte å behandle og konsolidere informasjon fra dagen på. Under søvn organiserer, lagrer og integrerer hjernen nye minner, samtidig som den forkaster mindre relevant informasjon.
2. Problemløsningsteori: Drømmer antas å bidra til å løse virkelige problemer og komme opp med kreative løsninger. Ved mentalt å utforske ulike muligheter i drømmer, kan den sovende hjernen få ny innsikt og perspektiver som kan brukes på det våkne livet.
3. Teori om følelsesregulering: Å drømme hjelper med å håndtere og regulere følelser som oppleves i våkne timer. Drømmer gir et utløp for uttrykk og bearbeiding av følelser, og bidrar dermed til følelsesmessig velvære.
4. Memory Consolidation Theory: Drømmer spiller en rolle i å konsolidere og styrke minnespor. Ved å reaktivere og øve på minner under søvn, forbedrer hjernen læring og oppbevaring av ny informasjon.
5. Neural aktiveringsteori: Drømmer er et fenomen som oppstår på grunn av spontane avfyringer av nevroner i hjernen. Disse avfyringene skaper tilfeldige forbindelser og assosiasjoner, noe som resulterer i levende og bisarre bilder som ofte oppleves i drømmer.
Det er viktig å merke seg at drømmer kan påvirkes av ulike faktorer som blant annet personlige erfaringer, følelser, psykologisk tilstand, medisiner og søvnforstyrrelser. Teoriene nevnt her gir forklaringer fra ulike perspektiver, men de eksakte mekanismene og funksjonene til drømmer er fortsatt ikke fullt ut forstått og er gjenstand for pågående forskning innen nevrovitenskap.