Her er noen viktige punkter:
* Tro og tro: Mens hans tro på Gud knuses av opplevelsene i konsentrasjonsleirene, holder Elie seg til troen på at det må være en bedre verden utenfor lidelsen. Dette er tydelig i hans første kamp med "hvorfor" av hans situasjon og hans senere, om enn flyktige, øyeblikk av bønn.
* menneskehet: Gjennom romanen er Elie vitne til både de mørkeste dypet av menneskelig grusomhet og glimt av godhet og medfølelse. Handlingene av uselviskhet fra noen individer, selv under de mest alvorlige omstendighetene, gir ham en spiste håp for muligheten for en bedre verden der menneskeheten råder.
* Frihet og rettferdighet: Lidelsen etter frihet og rettferdighet gjennomsyrer historien. Elies ønske om å unnslippe skrekkene i leirene, for å være fri fra clutches av nazistisk tyranni, representerer et ønske om en verden der slike grusomheter er utenkelig.
Mens Elie ikke drømmer om en spesifikk utopi, fungerer hans varige håp om noe bedre, drevet av øyeblikk av menneskeheten og ønsket om frihet, som et fyrtårn i de mørkeste tider. Dette er ikke en drøm i tradisjonell forstand, men snarere en indre styrke som lar ham overleve og til slutt, å vitne om skrekkene han tålte.