Den nøyaktige opprinnelsen til dette ordtaket er usikkert, men det har blitt brukt i ulike former gjennom historien. En av de tidligste kjente referansene til en lignende idé finnes i skriftene til den romerske filosofen Seneca den yngre (4 f.Kr. - 65 e.Kr.). I sitt arbeid "Epistulae Morales ad Lucilium" (Moralske brev til Lucilius) skrev Seneca:"Fumum esse, ubi ignis non sit, non potest." Dette oversettes til "Det kan ikke være røyk der det ikke er ild."
En annen potensiell kilde til ordtaket er Bibelen. I Ordspråksboken er det et vers som lyder:"Det er ingen røyk uten ild, og ingen ord uten sannhet." (Ordspråkene 16:28)
I moderne tid er ordtaket "Der det er røyk, er det ild" ofte brukt i en rekke sammenhenger. Det brukes ofte i rettslige prosesser, der det antyder at tilstedeværelsen av omstendigheter kan indikere skylden til en siktet person. Det brukes også i hverdagsspråket for å uttrykke tanken om at det vanligvis er grunnlag for rykter eller mistanker, selv om konkrete bevis mangler.