1. Mauryas forutanelser:
Maurya har en sterk tro på forutanelser og profetiske drømmer, som hun tolker som advarsler fra havet og skjebnen. Hennes drømmer og visjoner varsler de tragiske hendelsene som utspiller seg, og skaper en atmosfære av forestående undergang. For eksempel drømte hun om at havet «stønner» og «gråter» før sønnen Bartleys død.
2. The Banshee's Wail:
I irsk folklore er en banshee en kvinnelig ånd som jamrer for å advare om døden. Maurya tror på banshees eksistens, og hennes sikkerhet om å høre banshees jamring bidrar til stykkets overnaturlige atmosfære. Banshees rop forsterker følelsen av forestående tragedie og understreker skjebnens dominans.
3. The Lost Souls of the Sea:
Selve havet fremstilles som en mystisk og uforutsigbar kraft som krever respekt og offer. Maurya og de andre karakterene tror at sjelene til de tapte på sjøen vender tilbake for å kreve livet. Denne troen tilfører et overnaturlig element til stykkets konflikt mellom menneskelige ønsker og naturkreftene.
4. Naturen som symbol:
Den naturlige verden i «Riders to the Sea» brukes ofte symbolsk for å representere karakterenes indre kamper og følelser. Det stormfulle havet speiler uroen i Mauryas hjerte, mens det harde landskapet gjenspeiler vanskelighetene karakterene møter.
5. Overtro og ritualer:
Overtro og ritualer er dypt forankret i karakterenes liv. Mauryas sterke tilslutning til disse tradisjonene, som å dekke speilene for å hindre de dødes sjeler i å dvele, legger et overnaturlig lag til stykket.
Ved å inkorporere overnaturlige elementer, skaper John Millington Synge en atmosfære av varslet og forestående undergang, og forsterker den følelsesmessige virkningen av de tragiske hendelsene som rammer karakterene i "Riders to the Sea".