Her er de to mulige scenariene:
1. Hypertonisk løsning utenfor: Hvis løsningen utenfor kapillærrøret har en høyere konsentrasjon av oppløst stoff sammenlignet med løsningen inne i røret, vil vannet bevege seg ut av kapillærrøret ved osmose. Dette er fordi de oppløste partiklene i den hypertone løsningen skaper et høyere osmotisk trykk utenfor røret, noe som får vannmolekyler til å bevege seg fra den lavere konsentrasjonen (inne i røret) til den høyere konsentrasjonen (utenfor røret). Som et resultat vil vannivået inne i kapillarrøret falle.
2. Hypotonisk løsning utenfor: I motsetning, hvis løsningen utenfor kapillærrøret har en lavere konsentrasjon av oppløst stoff sammenlignet med løsningen inne i røret, vil vannet bevege seg inn i kapillærrøret ved osmose. Dette skjer fordi de oppløste partiklene i den hypotoniske løsningen skaper et lavere osmotisk trykk utenfor røret, slik at vannmolekyler kan bevege seg fra den høyere konsentrasjonen (inne i røret) til den lavere konsentrasjonen (utenfor røret). Som et resultat vil vannstanden inne i kapillærrøret stige.
Oppsummert, under en osmoseundersøkelse ved bruk av et kapillærrør, avhenger bevegelsen av vann av de relative konsentrasjonene av oppløste stoffer i og utenfor røret. Vann beveger seg fra et område med lavere konsentrasjon av løst stoff (høyere vannkonsentrasjon) til et område med høyere konsentrasjon av løst stoff (lavere vannkonsentrasjon) gjennom prosessen med osmose.