Det anslås at en gjennomsnittlig person bruker opptil 30 % av sine våkne timer på å dagdrømme. Noen mennesker kan imidlertid finne på å dagdrømme oftere eller i lengre perioder. Dette er ofte forbundet med visse personlighetstrekk, for eksempel en tendens til å være fantasifull, kreativ eller innadvendt. Det kan også påvirkes av faktorer som stress, kjedsomhet eller mangel på ekstern stimulering.
Dagdrømmer av og til kan ha noen fordeler, som å gi mentale pauser, legge til rette for kreativitet og hjelpe til med problemløsning. Imidlertid kan overdreven dagdrømmer forstyrre oppmerksomhet, hukommelse, sosiale interaksjoner og produktivitet. Det kan også være et symptom på underliggende psykiske helsetilstander, som oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), depresjon eller angstlidelser.
Hvis du føler at dagdrømmen forstyrrer hverdagen eller forårsaker plager, er det en god idé å snakke med en psykisk helsepersonell. De kan vurdere situasjonen og gi passende mestringsstrategier eller behandlinger, om nødvendig.