Feilinformasjon: Spredning av unøyaktig informasjon gjennom sladder, sosiale medier eller feiltolkninger over tid.
Feil huske: Historier som sendes videre og endres kan gjennomgå subtile endringer, noe som fører til nye iterasjoner.
Feilkommunikasjon: Kulturelle misforståelser eller språkbarrierer kan forvrenge hendelser i en opprinnelig nøyaktig historie.
Sensasjonalisme: Folk kan legge til spennende eller grufulle detaljer for å gjøre historien mer fengslende, spesielt i fravær av verifiserbare fakta.
Paranoia: Frykt eller angst for visse emner kan skape en grobunn for urbane legender.
Hoaks og skøyerstreker: Noen individer lager urbane legender med vilje som praktiske vitser eller for å lure andre.
Gruppetenkning: Et vanlig fenomen der ideer får gjenklang med en gruppe, og lar ubegrunnede historier spre seg raskt i det fellesskapet.
Bekreftelsesskjevhet: Folk har en tendens til å søke informasjon som forsterker deres tro, noe som kan støtte spredningen av urbane legender.
Bekreftelsesskjevhet: Folk har en tendens til å søke informasjon som forsterker deres tro, noe som kan støtte spredningen av urbane legender.