I følge buddhistisk lære er det ikke noe permanent, uforanderlig selv eller sjel som forvandler seg fra ett liv til et annet. I stedet er det som gjenfødes en kontinuerlig strøm av bevissthet og mentale formasjoner, kjent som skandhaene . Disse skandhaene inkluderer vår fysiske form, sensasjoner, oppfatninger, mentale formasjoner og selve bevisstheten.
Når en person dør, splittes skandhaene og slutter å eksistere i sin nåværende form. Imidlertid forblir frøene til karma, eller tilsiktede handlinger, som har blitt akkumulert i løpet av livet. Disse karmiske frøene gir opphav til et nytt sett med skandhaer, som manifesterer seg som et nytt liv.
Så selv om det ikke er noe uforanderlig selv som går fra ett liv til et annet, er det en kontinuitet av bevissthet og erfaring som bæres videre gjennom gjenfødselsprosessen. Denne kontinuiteten er det som gjør at konsekvensene av våre handlinger i ett liv kan oppleves i påfølgende liv.
Begrepet anatta er sentralt i buddhistisk lære og blir sett på som en grunnleggende sannhet som må realiseres for å oppnå frigjøring fra syklusen av gjenfødelse og lidelse (samsara).
Her er noen viktige argumenter og forklaringer som støtter den buddhistiske læren om reinkarnasjon uten en udødelig sjel:
1. Ikke-dualitet mellom sinn og materie :Buddhismen understreker sammenhengen og forgjengelighet av alle fenomener, inkludert sinnet og materien. Sinnet og den fysiske verden blir sett på som uatskillelige, som stadig oppstår og forsvinner øyeblikk for øyeblikk. Det er ingen fast eller separat enhet som vedvarer uavhengig av denne erfaringsstrømmen.
2. Avhengig opprinnelse (Pratītyasamutpāda) :Dette konseptet forklarer hvordan fenomener oppstår i et avhengighetsforhold til hverandre, uten et selvstendig eller varig selv. På samme måte som et frø produserer en plante, og planten gir opphav til nye frø, så er også gjenfødselsprosessen avhengig av forholdene og årsakene som er satt i gang av tidligere handlinger og mentale formasjoner.
3. Karma og gjenfødelse :I følge buddhistisk lære er karma loven om årsak og virkning som styrer prosessen med gjenfødelse. Våre handlinger (gode eller dårlige) skaper avtrykk eller karmiske frø på sinnet, som betinger fremtidige opplevelser og gjenfødselsomstendigheter. Disse karmiske avtrykkene er ikke knyttet til et fast selv, men manifesterer seg snarere som de utfoldende mønstrene i livene våre.
4. Fem Skandhaer og No-Self :Som nevnt tidligere, er skandhaene de fem aggregatene som utgjør vår erfaring:form, sansninger, oppfatninger, mentale formasjoner og bevissthet. Buddhismen hevder at det ikke er noe permanent, uforanderlig selv atskilt fra disse skandhaene. Snarere er selvfølelsen en illusjon skapt ved å klamre seg til og identifisere seg med disse forgjengelige fenomenene.
5. Frigjøring gjennom ikke-vedlegg :Målet med buddhistisk praksis er å dyrke visdom, medfølelse og ikke-tilknytning, noe som fører til realiseringen av virkelighetens sanne natur og frigjøring fra gjenfødelsens syklus. Denne friheten oppnås ikke ved å oppnå en permanent sjel, men ved å overskride illusjonen av selvet og forstå den gjensidige avhengigheten til alle fenomener.
Oppsummert argumenterer buddhistisk doktrine mot eksistensen av en uforanderlig, transcendental sjel mens den bekrefter bevissthetens kontinuitet og karmaloven gjennom reinkarnasjonsprosessen. Denne forståelsen er grunnleggende for buddhistiske læresetninger om frigjøring fra lidelse og jakten på oppvåkning.