Å gi en hvit fjær var en vanlig praksis i Storbritannia under første verdenskrig, der de som ikke deltok i krigen ble oppfattet som feige eller forrædere. Det er en visuell form for sosialt og kulturelt press som legges på menn i kampalder for å verve seg til militæret. Konseptet med den hvite fjæren som et symbol på feighet stammer fra antikkens Hellas, hvor hvite haner ble sluppet ut for å symbolisere frigjøringen av modige sjeler i etterlivet mens svarte haner ble assosiert med feighet.