I de europeiske heksejaktene, som først og fremst fant sted mellom 1400- og 1700-tallet, var beskyldninger om hekseri ofte basert på overtro, frykt og religiøst hysteri. Folk som ble anklaget for hekseri ble ofte torturert til å tilstå, og deretter brent på bålet eller på annen måte henrettet.
I mange tilfeller var de anklagede heksene eldre eller svake kvinner, eller medlemmer av marginaliserte grupper som fattige eller psykisk syke. Heksejakt ble også brukt som et middel til å løse personlige tvister eller for å eliminere politiske rivaler.
Slutten på de europeiske heksejaktene skyldtes en rekke faktorer, inkludert fremveksten av opplysningstenkningen og den økende skepsisen til hekseri. På 1800- og 1900-tallet ble heksejakt gjenopplivet i enkelte land, som for eksempel Nazi-Tyskland, hvor folk som ble anklaget for å være hekser ble sendt til konsentrasjonsleirer.
Heksejakt fortsetter å forekomme i noen deler av verden i dag, spesielt i Afrika og Asia. I noen land kan personer som er anklaget for hekseri bli utsatt for vold eller til og med døden.