Ideen om djevler og deres kostholdsvaner er forankret i religiøse og mytologiske konsepter snarere enn vitenskapelige. I folklore og litteratur varierer skildringene av djevler som spiser mat og er ofte symbolsk i naturen i stedet for å ha faktiske ernæringsmessige krav. For eksempel kan noen djevelske skikkelser beskrives som å feste på sjelene til de fordømte som en form for åndelig næring. Andre kan ha en forkjærlighet for å friste mennesker med jordiske ønsker og avlat. Derfor har det djevler "spiser" en tendens til å reflektere allegorier, metaforer eller narrative virkemidler innenfor deres respektive fortellerkontekst.