Den menneskehodede bevingede løven har en lang historie som kan spores tilbake til det gamle Egypt, hvor den ofte ble assosiert med guden Amun. I det gamle Mesopotamia ble skapningen kjent som lamassu og ble ofte avbildet som en vokterfigur ved inngangene til templer og palasser. I antikkens Hellas var skapningen kjent som sfinksen og ble ofte assosiert med visdom og mystikk.
I middelalder- og renessansekunst ble den bevingede løven med menneskehode ofte brukt som et symbol på evangelisten Markus, og ble ofte avbildet i venetiansk kunst. Skapningen sees også ofte i heraldikken, hvor den ofte forbindes med de adelige familiene i Europa.
I dag er den menneskehodede vingeløven fortsatt en populær skapning innen kunst og mytologi, og kan sees i en rekke kunstverk og litteratur. Det er et kraftig symbol på styrke, mot og visdom, og er en påminnelse om den lange og rike historien til denne mytiske skapningen.