Duen er først nevnt i Bibelen i historien om Noahs ark, hvor den blir sendt ut av Noah for å lete etter tørt land etter flommen. Duen kommer tilbake med en olivengren, noe som betyr at flomvannet har trukket seg tilbake og at nytt liv er mulig. Denne historien har blitt tolket som et symbol på Den Hellige Ånd som bringer fred og nytt liv til verden etter flommens kaos.
Duen er også assosiert med dåpen til Jesus i Det nye testamente. Når Jesus kommer opp av vannet, daler Guds Ånd ned over ham som en due, og betyr hans salvelse som Guds Sønn. Denne begivenheten blir sett på som begynnelsen på Jesu offentlige tjeneste, og duen har kommet for å representere Den Hellige Ånds nærvær og kraft i de troendes liv.
Gjennom kristen historie har duen blitt brukt som et symbol på fred, renhet og nytt liv. Den er ofte avbildet i kunst og litteratur som en hvit due med utstrakte vinger, som representerer Guds fred og håpet om evig liv. Duen brukes også som et symbol på sjelen i noen kristne tradisjoner, og representerer den menneskelige åndens renhet og uskyld.
Oppsummert representerer duen i kristen symbolikk Den Hellige Ånd, renhet, fred og nytt liv. Det er et mektig symbol på Guds nærvær og kraft i verden, og har blitt brukt i kristen kunst og litteratur i århundrer.