1. Religion og magi: I antikken ble magia ofte forbundet med religiøse ritualer og praksiser. I sammenheng med det gamle Roma og Hellas, for eksempel, refererte magia til bruken av trollformler, fortryllelser og overnaturlige praksiser for å oppnå visse mål eller påvirke det guddommelige.
2. Alkymi og esoterikk: Over tid begynte begrepet magia å bli assosiert med alkymi, en blanding av filosofi, mystikk og protokjemi. Alkymister brukte begrepet "magia" for å beskrive de mystiske og transformative prosessene de observerte under sine eksperimenter.
3. Magi og fortryllelse: I tradisjonell forstand refererer magia til magisk praksis, trolldom og trylleformidling. Det omfatter ritualer, besvergelser og andre metoder som antas å manipulere naturkrefter eller gi overnaturlige resultater.
4. Stagemagi og illusjon: I underholdningsverdenen brukes magia ofte til å referere til scenemagi, illusjonisme og sleng-av-hånd-forestillinger. Magikere bruker ulike triks, visuelle illusjoner og psykologiske prinsipper for å skape en fortryllende og tankevekkende opplevelse for publikum.
5. Fiktive magiske systemer: Innenfor fantasy og spekulativ fiksjon kan magia anta en unik og fantasifull form. Forfattere lager magiske systemer som opererer på spesifikke regler og prinsipper, slik at karakterer kan manipulere forskjellige magiske elementer, trollformler og evner.
6. Åndelige og okkulte praksiser: I visse åndelige og okkulte tradisjoner refererer magia til rituelle praksiser, meditasjonsteknikker og utforskning av endrede bevissthetstilstander. Magikere og utøvere kan bruke symboler, verktøy og ritualer for å påkalle åndelig innsikt og transformasjon.
Til syvende og sist kan betydningen av magia variere basert på den spesifikke kulturen, historiske perioden eller konteksten den brukes i. Det er et mangefasettert konsept som omfatter en rekke oppfatninger, praksiser og representasjoner assosiert med magi, alkymi og mystikk.