Rimland-teorien er en geopolitisk teori fremmet av Alfred Thayer Mahan i 1919, som sa at stormaktene i Europa ville komme til å være avhengige av å sikre den eurasiske landperiferien rundt Det indiske hav for sine enorme ressurser. Mahan hevdet at marinekontroll over kystinnlandet til slutt ville bestemme verdens skjebne. Han mente at USA måtte bli en stor sjømakt og kontrollere det såkalte 'rimland'-området hvis de ønsket å opprettholde sin globale dominans.
Teorien var basert på ideen om at kontroll over den eurasiske landmassen var avgjørende for global dominans, og at "rimlandet" (kystområdene i Asia, Afrika og Europa) var nøkkelen til å kontrollere det eurasiske indre. Mahan hevdet at USA burde fokusere på å skaffe seg territorier og bygge marinebaser i randområdene for å forhindre at noen makt dominerer regionen.
Teorien har blitt kritisert for sin determinisme og dens overvekt på viktigheten av sjømakt, men den er fortsatt et innflytelsesrikt konsept i geopolitikk. Det har blitt brukt til å forklare opprinnelsen til den kalde krigen, Kinas fremvekst som en global makt, og betydningen av regionen i Det indiske hav i globale anliggender.
Eksempler på Rimland-teori
* USA: USA har lenge vært fokusert på å opprettholde sin dominans i det vestlige Stillehavet, Det indiske hav og Det karibiske hav, som alle regnes som randområder.
* Kina: Kina har utvidet sin militære tilstedeværelse i Sør-Kinahavet og Det indiske hav, som begge regnes som rimlandsregioner.
* Russland: Russland har utvidet sin militære tilstedeværelse i Polhavet, Svartehavet og Østersjøen, som alle regnes som randområder.
Rimland-teorien er et nyttig verktøy for å forstå den geopolitiske dynamikken i verden. Det gir et rammeverk for å forstå hvordan land konkurrerer om makt og innflytelse, og hvordan de kan bruke sin geografi til sin fordel.