Her er hovedpunktene om kapillærpunktur:
Prosedyre:
1. Nettstedvalg: Stikkstedet er vanligvis tuppen av en finger, men det kan også være hælen eller øreflippen.
2. Rengjøring: Det valgte området rengjøres med alkohol eller annet desinfeksjonsmiddel for å sikre sterilitet.
3. Punksjon: En lansett eller liten nål brukes til å punktere huden, vanligvis akkurat nok til å lage en liten dråpe blod.
Samling:
1. Blodsamling: Bloddråpen som dannes på hudens overflate samles opp ved hjelp av et kapillærrør. Ved å forsiktig berøre huden med rørets tupp, strømmer blod inn i røret ved kapillærvirkning.
2. Fylling: Kapillærrøret fylles til ønsket nivå, og sikrer at nok blod samles inn for den tiltenkte testen.
Formål:
Kapillærblod kan brukes til ulike blodprøver og kliniske undersøkelser, inkludert:
- Hemoglobin/hematokrit: Kapillærblod kan gi et estimat av hemoglobinnivåer og røde blodlegemer (hematokrit).
- Glukoseovervåking: Det er mye brukt i behandlingen av diabetes for å måle blodsukkernivået gjennom dagen.
- Blodgassanalyse: Kapillær blodgassanalyse kan evaluere partialtrykket til gasser som oksygen og karbondioksid, samt pH og elektrolyttnivåer.
- Neonatal screening: Kapillærblod brukes i screeningtester for nyfødte for å se etter ulike genetiske lidelser og metabolske abnormiteter.
- Blodtellinger og utstryk: Kapillærblod kan brukes til å lage blodutstryk for å undersøke blodceller under et mikroskop.
Kapillærpunktur er en minimalt invasiv prosedyre og tolereres generelt godt av pasienter. Det er imidlertid viktig at helsepersonell får tilstrekkelig opplæring for å utføre prosedyren riktig, for å sikre pasientsikkerhet og nøyaktig blodinnsamling for diagnostiske formål.