1. Vasodilatasjon og vasokonstriksjon :Arteriolene som leverer blod til kapillærleiet kan utvide seg eller trekke seg sammen for å regulere blodstrømmen. Vasodilatasjon øker blodstrømmen, mens vasokonstriksjon reduserer den.
2. Filtrering og reabsorpsjon :Kapillærveggen er semipermeabel, slik at visse stoffer kan passere gjennom mens andre begrenses. Blodtrykket tvinger væske og små molekyler (som glukose, aminosyrer, ioner og avfallsprodukter) ut av kapillærene og inn i det interstitielle rommet (rommet mellom cellene) i en prosess som kalles filtrering. Samtidig blir noe av den filtrerte væsken og oppløste stoffene reabsorbert tilbake i kapillærene på grunn av osmotisk trykk, som skapes av konsentrasjonsgradientene til oppløste stoffer.
3. Diffusjon :Oksygen, karbondioksid og andre gasser diffunderer over kapillærveggen basert på deres konsentrasjonsgradienter. Oksygen beveger seg fra kapillærene inn i vevene, mens karbondioksid beveger seg fra vevene inn i kapillærene.
4. Utveksling av næringsstoffer og avfallsprodukter :Kapillærsengen letter utvekslingen av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blodet og vevet. Næringsstoffer (som glukose og aminosyrer) transporteres fra blodet inn i vevene, mens metabolske avfallsprodukter (som karbondioksid og urea) transporteres fra vevene inn i blodet.
5. Transport av blodceller og plasmaproteiner :Mens de fleste plasmaproteiner er for store til å passere gjennom kapillærveggen, kan noen mindre molekyler, som albumin, lekke ut i det interstitielle rommet og bidra til å opprettholde osmotisk balanse. Røde blodlegemer og hvite blodlegemer transporteres gjennom kapillærene, men forlater vanligvis ikke blodet med mindre det er skade eller betennelse.
6. Regulering av hormoner og andre faktorer :Funksjonen til kapillærleien kan påvirkes av hormoner, slik som vasodilatorer som fremmer avslapning og utvidelse av arteriolene, og øker blodstrømmen. I tillegg kan faktorer som trening, temperatur og lokale vevsforhold også påvirke kapillærfunksjonen.
Totalt sett er kapillærsengen avgjørende for den kontinuerlige utvekslingen av stoffer mellom blodet og vevene, og støtter vevets oksygenering, næringstilførsel, fjerning av avfallsprodukter og væskebalanse i kroppen.