Jung foreslo at ideen om reinkarnasjon kan være forankret i det kollektive ubevisste, som han foreslo som et universelt lager av menneskelig erfaring og kunnskap som overskrider individuell bevissthet. I følge Jung inneholder det kollektive ubevisste arketypiske bilder, symboler og temaer som er felles for alle kulturer og individer, uavhengig av deres personlige erfaringer eller tro.
Han foreslo at reinkarnasjon kan være en symbolsk representasjon av den sykliske naturen til psykologisk utvikling og transformasjon. Akkurat som årstidene endrer seg og planter går gjennom stadiene med vekst, død og fornyelse, trodde Jung at den menneskelige psyken kunne gjennomgå en lignende prosess med gjenfødelse og regenerering gjennom flere liv.
Det er imidlertid viktig å merke seg at Jung ikke ga definitive svar eller kom med noen dogmatiske påstander om reinkarnasjon. Han understreket at den ultimate sannheten eller virkeligheten av reinkarnasjon ligger hinsides empirisk bevis eller verifikasjon og ligger i riket av subjektiv erfaring og individuell tro. Derfor, mens Jung fordypet seg i konseptet reinkarnasjon som et potensielt psykologisk og arketypisk fenomen, overlot han det til slutt til enkeltpersoner å danne sine egne konklusjoner og bestemme om de finner gyldighet i ideen eller ikke.