Studiet av stjernene, himmellegemene og deres mønstre ble brukt til å lage spådommer om hendelser på jorden, inkludert skjebnen til individer, utfallet av kriger og sivilisasjonenes oppgang og fall.
Astrologer observerte posisjoner, bevegelser og forhold mellom himmellegemer for å skjelne skjulte betydninger og forutsi fremtidige hendelser.
Mesopotamisk astrologi var intrikat sammenvevd med religiøs og kulturell tro, med himmellegemene betraktet som guddommelige enheter som kunne påvirke menneskelige anliggender.
Troen var at disse himmellegemene hadde nøklene til å forstå guddommelig vilje og låse opp universets mysterier, noe som gjorde det mulig for astrologer å komme med spådommer og tolkninger om ulike aspekter av livet og kosmos.